Månedens kunstner i VISP, april 2019.
Klassekampen, onsdag 27. desember 2017:
Nesten et helt år senere, er utstillingen «Kart over Island» fra februar det første jeg tenker på når jeg skal avgjøre hva som var den beste kunsten i 2017. Det kan hende det hjelper at jeg ble minnet på den under Høstutstillingen, der jeg selv satt installert bak et av Maiken Stenes bilder og herjet med folk, men jeg tror heller det er fordi hun traff de riktige nervene til riktig tid. Det kan for all del være at det bare er jeg som lar meg rive med og helt overser såkalt viktige kjempeutstillinger –
dette årlige utvalget er jo også et barometer på hvor mye man selv passer inn i samtiden. Men «Kart over Island» var en såpass overbevisende affære at den parkerte diskusjonen om maleriet. La oss si på armlengdes avstand. Den åpnet for en større samtale, i et uendelig perspektiv der alt er i stadig forandring. Sett i forhold, blir faglig argumentasjon som musens terror av katten – ganske enkelt kontraproduktiv.
-Tommy Olsson, Kunstkritiker.
Nesten et helt år senere, er utstillingen «Kart over Island» fra februar det første jeg tenker på når jeg skal avgjøre hva som var den beste kunsten i 2017. Det kan hende det hjelper at jeg ble minnet på den under Høstutstillingen, der jeg selv satt installert bak et av Maiken Stenes bilder og herjet med folk, men jeg tror heller det er fordi hun traff de riktige nervene til riktig tid. Det kan for all del være at det bare er jeg som lar meg rive med og helt overser såkalt viktige kjempeutstillinger –
dette årlige utvalget er jo også et barometer på hvor mye man selv passer inn i samtiden. Men «Kart over Island» var en såpass overbevisende affære at den parkerte diskusjonen om maleriet. La oss si på armlengdes avstand. Den åpnet for en større samtale, i et uendelig perspektiv der alt er i stadig forandring. Sett i forhold, blir faglig argumentasjon som musens terror av katten – ganske enkelt kontraproduktiv.
-Tommy Olsson, Kunstkritiker.
LNM
